50/30/20-regelen ved lav inntekt: Når faste utgifter er over 50% | Cash Book

50/30/20-regelen passer ikke nederst på inntektsskalaen. Den ble skrevet for en husholdning der leie, regninger og dagligvarer komfortabelt får plass innenfor halvparten av utbetalt lønn. Bolig alene kan utgjøre 40 prosent av nettoinntekten i en dyr by, barnepass ytterligere 20, og da har regelen gitt deg en pott for faste utgifter som allerede var overskredet før måneden startet.

Å late som noe annet er grunnen til at folk gir opp. Du setter opp budsjettet, du feiler i andre uke, du konkluderer med at budsjettstyring er noe andre får til, og du slutter. Regelen var feil. Ikke du.

Derfor forsøker ikke denne siden å tvinge frem fordelingen. Den viser hvordan du setter opp den fordelingen som er sann, beholder delene av regelen som fortsatt fungerer uansett inntekt, og jobber med gapet i den rekkefølgen som gir størst effekt. 50/30/20-budsjettkalkulatoren godtar alle tall du skriver inn, og tallene nedenfor er de du bør bruke.

Tallet alt annet avhenger av

Ett tall bærer hele guiden: andelen av utbetalt lønn som går til faste utgifter, talt opp ærlig. Ærlig betyr to ting. Forbruk føres ikke som faste utgifter for å gjøre budsjettet mer spiselig, og faste utgifter føres ikke som forbruk for at prosentandelen skal se bedre ut. Guiden om faste utgifter kontra forbruk har en sorteringstabell; kortversjonen er at en fast utgift er en betaling med reelle konsekvenser hvis den stopper opp i løpet av en måned eller to, og minimumsbeløpet på all gjeld teller med.

Legg sammen én måneds utgifter. Del på utbetalt lønn. Si at det blir 68 prosent. Det er ikke en karakter. Det er faktumet budsjettet er bygget på, og å vite at det er 68 er langt mer nyttig enn å late som det er 50 for så å lure på hvorfor forbrukspotten er tom i andre uke.

Federal Reserves årlige Survey of Household Economics and Decisionmaking har i årevis spurt om voksne kunne dekket en uforutsett utgift på noen hundre dollar med kontanter eller tilsvarende, og hvert år svarer en betydelig andel at de ikke kunne det. En andel faste utgifter over 60 prosent er ikke uvanlig. Det er så vanlig at det er regelen som må justeres.

Fem grep, de største først

Rangert etter hvor mye de påvirker tallet, ikke etter hvor enkle de er. De to første er langsomme og store. De tre siste er raske og små.

Start med å skrive ned den faktiske fordelingen. Med 68 prosent i faste utgifter, skriv 68 i kalkulatoren og la forbruk og sparing dele de resterende 32 prosentene. En fornuftig første fordeling er 68/24/8. To prinsipper styrer resten. Behold en spareandel selv når den er liten, fordi en buffer av enhver størrelse er det som står mellom neste uforutsette regning og mer gjeld, og gjeld øker andelen faste utgifter ytterligere. Og gi forbruk nok til å leve for, for et budsjett uten noe rom for forbruk varer i omtrent seks uker før noe ryker. Med 24 000 kr utbetalt, betyr 68/24/8 at 16 320 kr går til faste utgifter, 5 760 kr til forbruk og 1 920 kr til sparing. Skrevet ned er dette en plan. Som et mislykket 50/30/20-budsjett er det en kilde til dårlig samvittighet.

Bolig kommer nest, fordi det er den største faste utgiften og den som er tregest å endre, da det kun skjer ved fornyelse av leiekontrakt eller flytting. Det er nettopp derfor den hører hjemme øverst på listen: hvis ingenting besluttes nå, kommer neste fornyelse uten en plan, og tallet forblir det samme. Beslutningen er sjelden dramatisk. Ett rom mindre, et nabolag ett stopp lenger unna, en bofelle, et mindre sted mens et barn fortsatt sover i sprinkelseng. I eksempelet med 24 000 kr, vil det å redusere husleien fra 10 500 kr til 9 000 kr endre andelen faste utgifter fra 68 til ca. 62 prosent.

Transport er den nest største faste utgiften for de fleste, og i motsetning til bolig kan den endres midt i året. En bil nummer to som kun er for bekvemmelighet, en bil der et månedskort ville holdt, en parkeringsplass, en lengre pendlervei valgt for en billigere leilighet som så koster differansen i drivstoff. Å regne på hver av disse er kjedelig, men verdt det. Å selge en bil som koster 3 500 kr i måneden i avdrag, forsikring og drivstoff, og erstatte den med et månedskort til 900 kr, flytter andelen faste utgifter i eksempelet med ca. 11 prosentpoeng.

Deretter fornyelsene: forsikring, mobil- og internettabonnementer, og alle abonnementer som ble ført som faste utgifter. Hver fornyes én gang i året, og de fleste aksepterer prisen de får. Å ringe for å spørre, bytte leverandør eller si opp dekning på noe du kan erstatte, sparer vanligvis noen prosent av utbetalt lønn totalt. Det er en liten spak. Det er også den eneste på denne listen du kan trekke i denne måneden.

Dagligvarer og minimumsbeløp på gjeld kommer sist, fordi de endrer seg sakte. Dagligvarer er en fast utgift, men butikken har rom for justering: hvor du handler, hvor mye som er merkevarer, hvor mye som er snacks. En 15 prosent reduksjon på en matregning på 4 000 kr er 600 kr i måneden, som er 2,5 prosent av inntekten i eksempelet. Minimumsbeløp på gjeld synker kun når saldoen faller, og hver ekstra innbetaling utover minimumsbeløpet, som regelen teller som sparing, bringer neste måneds minimumsbeløp litt ned.

Et år med 24 000 kr

Ingen av disse stegene er heroiske, og husholdningen når aldri 50/30/20. Den går imidlertid fra 8 prosent sparing til 18 på et år, og forbrukspotten vokser litt i stedet for å krympe. Det er det regelen er til for ved lav inntekt. Ikke et mål du skal treffe. En retning å bevege seg i, og en måte å se at tiltakene fungerer.

Hva som overlever justeringen

Tre ting forblir intakte.

Kategoriene, først. Tre kategorier i stedet for tretti er fortsatt grunnen til at denne regelen er enklere å holde enn et budsjett linje for linje, og å vite at faste utgifter er 63 prosent og forbruk er 26 er nok til å avgjøre de fleste beslutninger.

Sparevanen, for det andre. En spareandel på 5 eller 8 prosent er liten i penger, men stor i effekt: det betyr at det finnes et sted den uforutsette regningen kan dekkes fra som ikke er et kredittkort, og det betyr at når andelen faste utgifter faller, eksisterer allerede potten som mottar differansen.

Og forbrukspotten som et tall du kan følge med på. 5 760 kr i måneden er omtrent 1 300 kr i uken. I Cash Book blir dette en månedlig ramme i Budsjetter, vist under Hjem-tallet som et restbeløp, og hvert kjøp logget med stemme eller kamera trekker det ned. Når forbrukspotten er liten, betyr det mer å se den i sanntid, fordi marginen for en dårlig uke er tynnere.

Når regnestykket ikke gir rom

Noen ganger overstiger faste utgifter inntekten og ingen fordeling går opp. Det er ikke et budsjettproblem, og denne guiden kan ikke løse det. Gratis, nøytral hjelp finnes: offentlige instanser og ideelle rådgivningstjenester i de fleste land tilbyr veiledning om prioriterte regninger, gjeldsordninger og støtte du kan ha krav på. Hvis gjelden vokser måned for måned, snakk med noen før neste fornyelse fremfor etter. Det et budsjett kan gjøre i den situasjonen, er å vise omfanget av problemet tydelig nok til å beskrive det for noen som kan hjelpe.

En fordeling på 65/25/10 er et fungerende budsjett, og avstanden derfra til 50/30/20 er en retning, ikke en dom over deg. Hvordan lage et månedsbudsjett som holder dekker den månedlige rutinen rundt hvilken som helst fordeling du ender opp med å skrive inn.

Hent Cash Book i App StoreGratis i 7 dager. 19.99 kr for livstidstilgang.

Hent Cash Book i App StoreGratis i 7 dager. 19.99 kr for livstidstilgang.