🪫

50/30/20-regelen ved lav inntekt: Slik tilpasser du budsjettet

Raskt svar

Når faste utgifter utgjør mer enn 50 prosent av inntekten, fungerer ikke 50/30/20-regelen slik den er skrevet. Å tvinge frem en slik fordeling skaper et budsjett du ikke kan holde. Vær ærlig: Skriv ned den faktiske andelen til faste utgifter, og juster de to andre. Behold en liten spareandel, selv om den bare er 5 prosent, slik at vanen opprettholdes. En fordeling som 65/25/10 eller 70/25/5 er et reelt budsjett. Gapet mellom dette og 50/30/20 er noe du jobber med over tid, ikke i løpet av én måned.

50/30/20-regelen ble skrevet for en husholdning der leie, regninger og dagligvarer får plass innenfor halvparten av inntekten. For mange er ikke dette virkeligheten. Bolig alene kan ta 40 prosent av nettoinntekten i en dyr by, barnepass kan ta 20 prosent til, og regelen skaper en kategori for faste utgifter som allerede var overskredet før måneden begynte. Denne guiden er for den situasjonen. Den later ikke som om fordelingen kan tvinges frem. Den viser hvordan du setter opp en fordeling som er sann, beholder den delen av regelen som fortsatt hjelper, og jobber med gapet i den rekkefølgen som gir størst effekt. 50/30/20-budsjettkalkulatoren lar deg legge inn hvilken som helst fordeling, og tallene nedenfor er de du bør bruke.

Først, finn den sanne andelen til faste utgifter

Alt i denne guiden avhenger av ett tall: andelen av inntekten som går til faste utgifter, talt opp ærlig. Ærlig betyr to ting. Forbruk føres ikke som faste utgifter for å gjøre budsjettet uunngåelig, og faste utgifter føres ikke som forbruk for å få prosentandelen til å se bedre ut. Guiden om faste utgifter kontra forbruk har en sorteringstabell; den korte versjonen er at en fast utgift er en betaling med reelle konsekvenser hvis den stoppes i løpet av en måned eller to, og minimumsbeløpet på all gjeld teller med.

Legg sammen én måned av disse. Del på inntekten. Anta at det blir 68 prosent. Det tallet er ikke en karakter. Det er fakta budsjettet er bygget på, og det er langt mer nyttig å vite at det er 68 enn å late som det er 50 og lure på hvorfor forbrukskategorien er tom i andre uke.

Federal Reserves årlige undersøkelse (Survey of Household Economics and Decisionmaking) har i årevis spurt om voksne kunne dekket en uforutsett utgift på noen hundre dollar med kontanter eller tilsvarende, og hvert år svarer en betydelig andel at de ikke kunne det. En andel til faste utgifter over 60 prosent er ikke uvanlig. Det er så vanlig at en regel som ikke kan romme det, er det som må justeres.

De ærlige justeringene, i rekkefølge

Disse er sortert etter hvor mye de påvirker tallet, ikke etter hvor enkle de er. De to første er langsomme og store; de tre siste er raske og små.

1. Skriv ned fordelingen som er sann

Med faste utgifter på 68 prosent, er den første justeringen å skrive 68 inn i kalkulatoren og la forbruk og sparing dele de resterende 32 prosentene. En fornuftig første fordeling er 68/24/8. Det er ikke 50/30/20, men det er et budsjett du kan holde, noe det andre ikke var.

To prinsipper for å dele resten: Behold en spareandel selv når den er liten, fordi en buffer av enhver størrelse er det som hindrer at neste uforutsette regning blir til gjeld, og gjeld øker andelen til faste utgifter ytterligere. Og la forbrukskategorien ha nok til at du kan leve; et budsjett uten noe til forbruk varer i omtrent seks uker før noe ryker. Med 24 000 kr utbetalt, er 68/24/8 16 320 kr til faste utgifter, 5 760 kr til forbruk og 1 920 kr til sparing. Skrevet ned er det en plan. Blitt stående som en mislykket 50/30/20-modell, er det en kilde til skyldfølelse.

2. Reduser boligutgifter ved neste korsvei

Bolig er den største faste utgiften og den tregeste å endre, fordi den kun endres ved fornyelse av leiekontrakt eller flytting. Det er nettopp derfor den står øverst på listen: hvis ingenting bestemmes nå, kommer neste fornyelse uten en plan, og tallet forblir der det er.

Beslutningen er sjelden dramatisk. Ett rom mindre, et nabolag ett stopp lenger unna, en bofelle, et mindre sted mens et barn fortsatt ligger i sprinkelseng. I eksempelet med 24 000 kr, vil det å flytte leie fra 10 500 kr til 9 000 kr redusere faste utgifter fra 68 til ca. 62 prosent. Det er den største enkeltfaktoren de fleste husholdninger har, og det er verdt å kjenne størrelsen på den før fornyelsesbrevet kommer.

3. Endre hvordan du kommer deg på jobb

Transport er den nest største faste utgiften for de fleste, og i motsetning til bolig kan den endres midt i året. En bil nummer to som kun eksisterer for bekvemmelighet, en bil der et månedskort ville holdt, en parkeringsplass, en lengre pendlervei valgt for en billigere leilighet som så koster differansen i drivstoff. Å regne på hver av disse er kjedelig, men verdt det. Å selge en bil som koster 3 500 kr i måneden i lån, forsikring og drivstoff, og erstatte den med et månedskort til 900 kr, flytter faste utgifter i eksempelet med ca. 11 prosentpoeng.

4. Sjekk fornyelser

Forsikring, mobil- og internettabonnementer, og alle abonnementer som ble ført under faste utgifter. Hver fornyes én gang i året, og de fleste aksepterer fornyelsesprisen. Å ringe for å spørre, bytte leverandør eller si opp dekning på noe du kan erstatte, sparer vanligvis noen prosent av inntekten totalt. Det er ikke en stor faktor, men det er en du kan gjøre noe med denne måneden.

5. Flytt dagligvarer og minimumsbeløp på gjeld, sakte

Dagligvarer er en fast utgift, men butikken har rom for endring: hvor du handler, hvor mye som er merkevarer, hvor mye som er snacks. En reduksjon på 15 prosent på en matregning på 4 000 kr er 600 kr i måneden, som er 2,5 prosent av inntekten i eksempelet. Minimumsbeløp på gjeld synker kun når saldoen faller, og hver ekstra innbetaling utover minimumsbeløpet – som regelen teller som sparing – bringer neste måneds minimumsbeløp litt ned. Dette er langsomt og sikkert, og det er grunnen til at spareandelen aldri bør være null over tid.

Hvordan den justerte fordelingen ser ut over et år

Ta eksempelet med 24 000 kr og følg det i tolv måneder.

Måned Endring Faste utgifter Fordeling
1 Skrevet ned som den er 16 320 kr (68%) 68/24/8
3 Mobil- og forsikringsfornyelser sjekket 15 720 kr (66%) 66/25/9
6 Dagligvarehandel endret 15 120 kr (63%) 63/26/11
9 Leiekontrakt fornyet, mindre sted 13 620 kr (57%) 57/28/15
12 Kredittkortsaldo slettet, minimum borte 13 020 kr (54%) 54/28/18

Ingen av stegene er heroiske, og husholdningen når aldri 50/30/20. Den går imidlertid fra 8 prosent sparing til 18 på et år, og forbrukskategorien vokser litt i stedet for å krympe. Det er det regelen er til for ved lav inntekt: ikke et mål å treffe, men en retning å bevege seg i, og en måte å se at endringene fungerer.

Hva regelen fortsatt gir deg

Tre ting overlever justeringen intakt.

Kategoriene. Tre kategorier i stedet for tretti er fortsatt grunnen til at regelen er enklere å holde enn et detaljert budsjett. Å vite at faste utgifter er 63 prosent og forbruk er 26 prosent er nok til å ta de fleste beslutninger.

Sparevanen. En spareandel på 5 eller 8 prosent er liten i penger, men stor i effekt. Det betyr at det finnes et sted den uforutsette regningen kan betales fra som ikke er et kredittkort, og det betyr at når andelen til faste utgifter faller, finnes spareandelen allerede der for å motta differansen.

Forbrukskategorien som et tall. Et forbrukstall på 5 760 kr i måneden, eller ca. 1 300 kr i uken, er et tall du kan følge med på. I Cash Book blir dette et månedlig beløp i Budsjetter, vist under Hjem-tallet som et restbeløp, og hvert kjøp logget med stemme eller kamera reduserer det. Når forbrukskategorien er liten, betyr det mer å se den i sanntid, ikke mindre, fordi marginen for en dårlig uke er tynnere.

Når regnestykket ikke gir rom

Noen ganger overstiger faste utgifter inntekten, og ingen fordeling går opp. Det er ikke et budsjettproblem, og denne guiden kan ikke løse det. Gratis, nøytral hjelp finnes: NAV i Norge og ideelle rådgivningstjenester i de fleste land tilbyr veiledning om prioriterte regninger, gjeldsordninger og støtte du kan ha krav på. Hvis gjelden vokser måned for måned, snakk med noen før neste fornyelse, ikke etter. Det et budsjett kan gjøre i den situasjonen, er å vise omfanget av problemet tydelig nok til å beskrive det for noen som kan hjelpe.

Oppsummering

Når faste utgifter tar mer enn halvparten av inntekten, skriv den sanne andelen inn i kalkulatoren og gi resten til forbruk og sparing, og hold sparingen over null. Jobb deretter med gapet i rekkefølge: bolig ved neste leiekontrakt, transport når du kan, fornyelser denne måneden, dagligvarer og minimumsbeløp på gjeld sakte. En fordeling på 65/25/10 er et fungerende budsjett, og avstanden fra det til 50/30/20 er en retning å bevege seg i, ikke et nederlag. Hvordan lage et månedsbudsjett som holder dekker den månedlige rutinen rundt fordelingen; tabellen ovenfor er hva et år med dette kan se ut som.

Hent Cash Book i App StoreGratis i 7 dager. 19.99 kr for livstidstilgang.

Ofte stilte spørsmål

Hva om faste utgifter utgjør 70 prosent av inntekten min?

Da er 70/25/5 ditt budsjett, og det er et fullverdig budsjett. Fem prosent til sparing holder vanen ved like og bygger en liten buffer; 25 prosent til forbruk er fortsatt nok til å leve for. Skriv ned 70-tallet, for poenget med øvelsen er å kjenne størrelsen på de faste kostnadene og planlegge ut fra dem, ikke å treffe en bestemt prosentandel.

Bør jeg droppe sparing helt når pengene er knappe?

Ikke hvis det er mulig å spare noe, selv om det bare er 2 eller 3 prosent. En liten buffer hindrer at neste uforutsette regning blir til gjeld, noe som ville økt andelen til faste utgifter ytterligere. Offentlige råd anbefaler ofte en liten, oppnåelig nødreserve før andre mål, nettopp av denne grunn. Dropp sparingen kun i måneder der regnestykket ikke gir deg noe annet valg.

Er et 60/30/10-budsjett greit?

Ja. Enhver fordeling som reflekterer dine faktiske faste utgifter og inkluderer noe sparing, er et fungerende budsjett. De spesifikke tallene i 50/30/20 er en referanse, ikke en naturlov. Det som betyr noe, er at de tre delene summeres til 100, at faste utgifter telles ærlig, og at du vet hvilken av de tre delene du har til hensikt å endre i løpet av det neste året.

Hvilke faste utgifter kan faktisk reduseres?

I grov rekkefølge etter effekt: bolig, ved neste leiekontrakt eller flytting; transport, ved å endre reisevaner eller antall biler; forsikring og mobilabonnement, ved å bytte leverandør; dagligvarer, ved å endre hvor og hvordan du handler; og abonnementer som ble ført som nødvendigheter, men som ikke er det. Minstebeløp på gjeld synker kun når saldoen faller, noe som er en langsom, men sikker prosess.

Fungerer 50/30/20-regelen i det hele tatt ved lav inntekt?

Som en diagnose, ja; som en resept, ofte nei. De tre kategoriene viser deg fortsatt hvor pengene går og hvor mye handlingsrom du har. Prosentandelene er der den svikter, fordi husleien ikke synker i takt med inntekten. Bruk kategoriene og juster prosentene, så blir regelen et verktøy for lav inntekt i stedet for en kilde til dårlig samvittighet.

Bør jeg snakke med noen om dette?

Hvis faste utgifter overstiger inntekten, eller hvis gjelden vokser måned for måned, ja. Gratis, nøytral veiledning er tilgjengelig fra offentlige instanser som NAV i Norge, og fra ideelle rådgivningstjenester i de fleste land. Denne guiden kan hjelpe deg med å se omfanget av problemet, men den kan ikke erstatte personlig rådgivning for din situasjon.

Kilder

Hent Cash Book i App StoreGratis i 7 dager. 19.99 kr for livstidstilgang.